Endelig online

Etter fire dager på Hotel 7 Colinas (de syv fjell), et opphold som svarte til alle forventinger og vel så det, har vi idag ankommet det "fineste" hotellet vi skal bo på mens vi er her i Brasil. Mer om dette stedet senere, nå er det på tide å mimre litt etter fire helt utrolige dager i Olinda.

Olinda er en flott gammel (iallefall etter Sør-Amerikanske standarder) by med 20 kirker og 10 kapeller. Byen ligger ikke langt unna Recife, en ganske stor by (større en Oslo) som har fått navnet etter alle revene som ligger i havet utenfor. Olinda er kjent for karneval-feiringen, og siden det er lenge til neste karneval (ca. 2 mnd) hadde vi ikke store forhåpninger om å se denne siden av byen. Heldigvis tok vi feil. Siste søndag i 2008 skulle tydeligvis behørig feires, og vi var vitne til et fasinerende skue av opptog, store dukker, samba-orkester og en vanvittig samba-dans gjennom gatene med antrekk a-la cheer-leader i USA og små paraplyer som ble brukt under opptrinnet. Da prosesjonen tok slutt var danserne så slitne at de nærmest måtte skrapes av gatene.

Vi var heldige og hadde booket plass på det vi tror er byens beste, og iallefall koseligste, hotell. Valget falt enkelt, siden Tripadvisor ga hotellet veldig bra karakter. Hotellet ligger i en stor hage med eksotiske fugler, frukter, gekkoer og apekatter. Midt i hagen ligger et stort basseng som Julie og Tuva har badet i omtrent hele tiden vi har vært på hotellet. Betjeningen var veldig imøtekommende, og på tross av en total mangel på felles språk, var tommel opp/tommel ned nok til å kommunisere det som trengtes. Maten var fantastisk, fra frokost, via lunsj til caipirinha og middag.

Dag to i Brasil ble delvis tilbragt innendørs i Nordbrasils største shoppingsenter. Jentene fikk nye frisyrer (jeg også, da) av etter sigende et av Brasils beste frisørektepar, og det virket som om det var stor stas for den feminine siden av familien. Etter Shopping Recife dro vi til Boa Viagem, en møkkete og overfull strand inne i byen. Heldigvis fant vi et spisested som serverte den beste sjømaten vi noengang har spist. Tusen takk til den vennlige, og fulle, brasilianeren som bestilte for oss. Uten ham hadde vi aldri kommet i mål!

Idag, mandag, staret dagen med litt bading i Olinda, etterfulgt av taxi til Paulista, en by hvor det etter sigende ikke skjer noe som helst spennende. Vi har imidlertid booket fire netter på Casa Blanca Resort, et rent og pent hotell med privat strand og rommene fulle av tyskere. Bummer. Det var bare så vidt vi slapp inn porten, men etter litt frem og tilbake har vi fått et stort rom med innredning i marmor - billig luksus. Dessuten har vi, og nå tror jeg ikke at jeg overdriver, verdens mest tacky bilder på veggene. De minner om sånne fantasi-landskap som ikke er uvanlig å finne lakkert i metallic på harry biler i udanna strøk av fedrelandet. Vi kan ikke annet enn å le og felles slå oppgitt ut med armene over smaken til tyske resort-turister. Etter å ha satt fra oss baggasjen her på hotellet, tok vi turen nordover til Ilha de Itamaraca, en øy som, etter hva vi har lest oss til, ble brukt som straffekoloni av Nederland en gang tilbake i tid. Det har vært en veldig positiv opplevelse med bading i tidevannsbassenger ute på korallrevene, båttur med skumsprut, solbrente rygger, og nydelig sjømat på stranden.

Til nå har alle vi har møtt vært supre mennesker. Ikke noe stress noe sted, og folk er imøtekommende uten å være påtrengende. Vi håper det fortsetter sånn.

Vel, det var nok munndiare for en kveld. Vi kommer til å skrive mer, og håper å få lagt ut noen bilder mens vi farter rundt.